Kultur og tradisjoner i Jamaica

Kultur, historie og tradisjoner i Jamaica.

• Offisielle språk: engelsk, jamaican patois
• Befolkningsnavn: Jamaican/Jamaican

Historie

1400-tallet og 1500-tallet I 1494 kom Christofer Columbus til øyene for første gang. Det var begynnelsen på slutten for tainofolket på Jamaica, delvis som følge av kopperviruset som spanjolene brakte med seg, og delvis på grunn av kolonistenes dårlige behandling av de tainoanske innbyggerne. Tainobefolkningen var halvert allerede i 1598. Spanjolene slo seg etter hvert ned på øya og begynte med gårdsbruk, hovedsakelig med storfe og griser. Fra 1520-årene ble det opprettet sukkerrørsplantasjer, noe som deretter dominerte øyas økonomi i flere hundre år. Store mengder slaver ble importert fra Afrika, og har preget øyas befolkning siden. 1600-tallet I 1654 erobret britiske styrker øya etter en hard, men nytteløs væpnet motstand fra spanjolene som bodde på øya. En stor gruppe rømte slaver (marooner) fortsatte sitt frie liv i fjellene, og lot seg like lite kue av britene som de hadde blitt det av spanjolene. Britene investerte i produksjon av kakao, kaffe og enda mer sukkerrør, og dette ga dem rike inntekter. Men på grunn av stadige kriger med skiftesvis Frankrike og Spania fikk sjørøvere kontrollen over øya. Sjørøverne var en gruppe som bestod av politiske flyktninger og rømte kriminelle. Jamaica ble et utmerket utgangspunkt for plyndringstokt mot spanjolenes gallioner, som fraktet sølv og gull fra Mexico og Peru (via Panama). Britene skiftet på å støtte sjørøverne og å hjelpe spanjolene med å drive dem tilbake, alt ettersom Storbritannia og Spania var i krig eller hadde inngått fredsavtale. Sjørøverstaten fikk imidlertid en alvorlig knekk etter et jordskjelv i 1692 som førte til at hovedstaden Port Royal forsvant i havet. Deretter gjenerobret britene kontrollen over øya og gjorde slutt på sjørøvervirksomheten. Britene gjenopprettet øyas slaveøkonomi, med store sukkerrørsplantasjer som fundament. 1700-tallet Slavene gjorde imidlertid hyppig opprør mot britene. Rømte slaver slo seg sammen med etterkommerne av maroonene, og tvang britene til å gi dem selvstyre i 1739. Britene fortsatte å hente nye slaver til øyene, og de nye slavene ble satt til å arbeide på sukkerplantasjer under skrekkelige forhold og med harde straffer mot ulydighet. Slaveopprørene fortsatte, særlig etter at den amerikanske frigjøringskrigen (1775–81) og den franske revolusjon (1789) forsterket slavenes frihetstrang. 1800-tallet Det siste og største av slaveopprørene på Jamaica var «the Christmas Rebellion» i 1831. Det var inspirert av «Daddy» Sam Sharpe, en utdannet slave og predikant som gjor…

Religion

Kristendommen er den dominerende religionen, og ca. 80 % av befolkningen regnes som kristne. 70 % av disse er protestanter, og 11 % katolikker. Vestafrikanske religioner har virket sterkt inn på kristendommen, blant annet gjennom kumina, en folkereligion som ble utviklet i slavetiden. Rastafaribevegelsen oppsto på Jamaica, blant annet som en mobiliserende reaksjon mot undertrykkelsen av den svarte befolkningen. Den jamaicanske politiske lederen og panafrikanisten Marcus Garvey var en viktig inspirasjon for rastafariene, og regnes av mange som en profet.

Språk

Det offisielle språket på Jamaica er engelsk. Uformelt blir jamaicansk patois (uttales patwa) brukt av en majoritet av befolkningen. Jamaicansk patois bygger hovedsakelig på britisk engelsk (eller «Dronningens engelsk/The Queen's English»), men man finner også ord fra flere afrikanske språk (blant annet fra akan, ewe og joruba), fra andre europeiske språk (spansk, portugisisk og fransk), fra prekolumbiske språk (arawak) og fra asiatiske språk (hindi og hakka). Dette språklige mangfoldet er representativt for mangfoldet i Jamaicas befolkning. Generelt skiller patois seg fra engelsk ved uttale, grammatikk, ortografi og syntaks, med mange ulike intoneringer som indikerer ulike betydninger og stemningsleier. Språket kjennetegnes ved spesiell uttale (/θ/ som og /ð/ som ), og har noen spesielle konsonantlyder, mest merkbart ved /h/. For eksempel blir ordet «there» uttalt [ˈdɪeɹ]. Flere lingvister klassifiserer jamaicansk patois som et eget språk, mens andre ser på det som en engelsk dialekt. Emigrasjon Jamaicanere har utvandret, spesielt til USA, Storbritannia og Canada. Emigrasjonsraten har flatet seg mer ut de siste årene. Imidlertid bor mange jamaicanere utenlands, og har blitt kjent som «den jamaicanske diaspora». Det har også emigrert noen jamaicanere til Cuba. Utenlandsjamaikanere bor i ghettoer i flere større byer i USA, inkludert i New York, Buffalo, Miamis storbyområde, Atlanta, Orlando, Tampa, Washington D. Philadelphia, Hartford og Los Angeles. I Canada er den jamaicansk…

Mer om Jamaica: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026