Kultur og tradisjoner i Kiribati

Kultur, historie og tradisjoner i Kiribati.

• Offisielle språk: engelsk, gilbertese
• Befolkningsnavn: I-Kiribati/I-Kiribati

Kultur i Kiribati

Kiribati har en tradisjonell sang- og dansestil som er relativt unik for dem. Sangen er stort sett a capella, som oftest sittende kor, enda stående dans og «hoftedans» (Te Buki) forekommer. Dans i Kiribati er som oftest stående, med utstrakte armer og få bevegelser med unntak av en fugleaktig bevegelse med hodet. Kiribati har et herrelandslag i fotball, men dette har ikke spilt kamper siden 2011, og er ikke anerkjent av FIFA. Kiribati har vært representert i OL to ganger, i 2004 og 2008. De stiller for det meste med 100-meterløpere, men også vektløftere. 100-meterløpersken Kaitinano Mwemweata var den første som representerte Kiribati i OL.

Historie

De første menneskene som slo seg ned på øya kom sannsynligvis på begynnelsen av 1200-tallet. De første europeerne var trolig fra Spania, og kom på slutten av 1500-tallet, og begynnelsen av 1600-tallet. Man antar at skipene som ankom Kiribati drev med hvalfangst, slaveri og handel. James Cook kalte en av øyene for Christmas Island ettersom han landet der den 24. Elleve år etter kom kapteinene Thomas Gilbert og John Marshall til øygruppen. På 1800-tallet ble noen av øyene brukt som base for å fange og drepe hval. Men antall hval ble etter hvert sterkt redusert, og etter noen år ble det ikke lenger aktuelt å drive hvalfangst fra disse øyene. Det kom deretter to bølger av misjonærer. I 1850 kom den første bølgen med misjonærer, fra American Board of Commissioners for Foreign Missions til øya, og kristendom ble etablert. Den andre bølgen var katolsk, fra «Kongregasjonen for Jesu og Marias hellige hjerter» (må ikke forveksles med picpuspatrene), og kom i 1888. I 1892 ble Kiribati et britisk protektorat, og i 1900 begynte gruvedrift av fosfat på øya Banaba, som ble annektert av Storbritannia. I 1916 ble øya slått sammen med Elliceøyene til Gilbert and Ellice Island protectorate. Engelskmennene igangsatte forflytning av mennesker basert på antatt overbefolkning og en tørkeperiode, og flere ble forflyttet til Salomonøyene. Konflikter mellom stammer og katolikker og protestanter kan også ha vært med på britenes argumenter for forflytning. Under den andre verdenskrig var Kiribati okkupert av Japan. Slaget ved Sør-Tarawa ble et av de blodigste sjøslagene i andre verdenskrig, og et hardt slag for Japan. Etter andre verdenskrig brukte USA og Storbritannia Kiribati og øyene rundt til å prøvesprenge kjernefysiske våpen. Storbritannia sprengte sin aller første hydrogenbombe på disse øyene i 1957. Kort tid etter begynte Storbritannia å utforske mulighetene for selvstendighet for Gilbert og Ellice. I 1975 skilte Ellice seg fra protektoratet, og i 1977 ble landet uavhengig som Tuvalu. Kiribati ble selvstendig 12. Stemmerett ble øyeblikkelig innført, og den første presidenten (beretitenti) ble Ieremaia Tabai, som ble valgt som 29-åring. Tabai satt i sine tre perioder og gikk deretter av i 1991. Hans etterfølger, Teburoro Tito, ble valgt, og gjenvalgt to ganger. Imidlertid ble han veltet av mistillitsvotum etter ett år i sin nye presidentperiode, og han var dermed utelukket fra å bli gjenvalgt, ettersom han hadde blitt valgt tre ganger. I mars 2015 ble landet ramma av høye bølg…

Religion

Det er religionsfrihet garantert av grunnloven. Landet har ingen statsreligion, men den overveiende kristne befolkningen og kirkesamfunnenes stilling i samfunnet gjør at kristendommen også setter sitt preg på den offentlige og den politiske sfære. Flere kristne høytidsdager er offentlige helligdager. Offentlige og politiske møter starter gjerne med bønn. De første kristne misjonærene fra American Board of Commissioners for Foreign Missions (ABCFM) kom til Abaiang i 1857. ABCFM drev misjon på de nordlige Gilbertøyene. London Missionary Society (LMS) virket fra 1870 på øyene i sør, der Tamana og Arorae for det meste fortsatt er protestantiske, mens katolisismen står sterkere på øyene i nord. Folk fra Nonouti ble kjent med katolisismen etter arbeid på plantasjer på Tahiti og i 1888 etablerte også Den katolske kirke misjon på øyene. Misjonsvirksomheten medførte resultater og ved utgangen av andre verdenskrig var 95 % av kiribatierne kristne. Til tross for dette eksisterer fortsatt tradisjonelle religiøse forestillinger. Den katolske kirke er det største kirkesamfunnet, etterfulgt av Kiribati Uniting Church. Over halvparten av kiribatierne er katolikker (55,8 % i folketellingen i 2010), mens en tredel er protestanter (33,5 % i 2010). 4,7 % av befolkningen tilhører mormonisme, mens 2,3 % tilhører bahai og 2 % er sjuendedagsadventister (2010). En rekke andre trossamfunn finnes også. I 1917 overtok LMS virksomheten til ABCFM. Det katolske bispedømmet Tarawa ble opprettet i 1966. Den …

Språk

Kiribatierne taler det mikronesiske språket kiribatisk. Engelsk ble introdusert i kolonitiden. 93 % av befolkningen kunne ved folketellingen i 2010 lese kiribatisk, mens 92 % var skrivekyndige i språket. I alt 86 % av befolkningen kunne lese, og 74 % kunne skrive, engelsk.

Mer om Kiribati: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026