Kultur og tradisjoner i Nord-Makedonia

Kultur, historie og tradisjoner i Nord-Makedonia.

• Offisielle språk: makedonsk
• Befolkningsnavn: Macedonian/Macedonian

Historie

Under Det osmanske rike De makedonske områdene kom fra midten av 1300-tallet og videre utover 1400-tallet under osmansk styre. Mot slutten av 1800-tallet vokste det fram bevegelser som hadde til formål å etablere en egen stat i hele regionen Makedonia. Ved århundreskiftet var nesten halve befolkningen i Sofia av makedonsk opphav og medvirket til å destabilisere politikken i Bulgaria. Det sto strid om det slaviske språket som ble talt i området skulle regnes som bulgarsk eller som et eget språk, og både bulgarske og serbiske interesser talte for å regne slavisktalende innbyggere til sine respektive språkgrupper. Den mest kjente makedonske bevegelsen fra denne tiden er Den indre makedonske revolusjonære organisasjon (IMRO), en revolusjonær organisasjon som var dominert av slavisktalende medlemmer. I 1903 sto IMRO bak Ilinden-opprøret (eller St. Eliasdag-opprøret) og i byen Kruševo ble det utropt en makedonsk republikk. Opprøret ble slått ned og området forble under osmansk styre inntil Makedonia ble delt etter Balkankrigene. Det anses likevel som en milepæl i utviklingen av det som skulle bli Republikken Nord-Makedonia. Makedonia i Jugoslavia Etter Balkankrigen 1912–1913 ble den historiske regionen Makedonias landområder delt mellom Hellas, Bulgaria, Serbia og Albania. Den serbiskkontrollerte delen, som fikk navnet Sør-Serbia, gikk i 1918 inn i det nydannede kongeriket Jugoslavia. Under den andre verdenskrig ble området delt mellom Bulgaria og italienskokkupert Albania. Landområdet som i dag utgjør Republikken Nord-Makedonia, fikk i hovedsak sine grenser fastsatt etter den annen verdenskrig da Den føderale folkerepublikken Jugoslavia anerkjente slavisktalende makedonere som en egen nasjon og etablerte en delstat med navnet Folkerepublikken Makedonia. Anerkjennelsen av makedonerne som nasjon og opprettelsen av Makedonia som en politisk enhet var politisk viktig for å sikre integrasjon av Makedonia i Jugoslavia og for å motvirke Bulgarias interesser i området, men fikk også avgjørende betydning for makedonsk nasjonsbygging. Delstaten skiftet i 1963 navn til Den sosialistiske republikken Makedonia. Benevnelsen «sosialistisk» ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia etter en fredelig selvstendighetsprosess. Som selvstendighetsdag regnes 8. September, etter dagen i 1991 da det ble holdt folkeavstemning om selvstendighet. Delrepublikken Makedonia var sammen med provinsen Kosovo de fattigste områdene av Jugoslavia særlig sammenlignet med det velstående…

Religion

Religionsgrensene følger stort sett språkgrensene i Nord-Makedonia, da slik at makedonerne og andre slavisktalende grupper er ortodokse kristne, mens hoveddelen av albanerne, tyrkerne og roma-befolkningen er muslimer. Til sammen utgjør de ortodokse i underkant av to tredeler av befolkningen, mens muslimene utgjør den øvrige tredelen. De ortodokse er organisert i den Den makedonske ortodokse kirke. Denne erklærte seg selvstendig i 1968, etter at den brøt ut av Den serbisk-ortodokse kirke. Kirken står under ledelse av erkebiskopen av Ohrid og Makedonia.

Språk

Språksituasjonen i Nord-Makedonia er kompleks. I underkant av to tredeler av landets befolkning identifiserer seg som makedonere og taler makedonsk. Makedonsk er et sørslavisk språk som er beslektet med både serbisk og bulgarsk, og i Bulgaria regnes ofte makedonsk som en bulgarsk dialekt. Mellom de østmakedonske og vestbulgarske dialektene er det knapt noen språkgrense. Disse er etterkommere etter slaviske stammer som kom til området på 500-700-tallet. Språket disse taler er nært beslektet med bulgarsk. Det skrives med det kyrilliske alfabetet og er landets primære offisielle språk. Om lag en firedel av folket er albansktalende. Disse bor hovedsakelig nord og vest i landet og er særlig konsentrert rundt byene Tetovo og Gostivar. Som følge av Ohridavtalen og grunnlovsendringene i 2002 har albansk fått status som offisielt språk i Nord-Makedonia. Etter dette får ethvert språk som tales av minst 20 % av befolkningen offisiell status på nasjonalt nivå. Loven om kommunalt selvstyre av 2002 bestemmer at makedonsk er offisielt språk i alle kommuner, men at kommuner der over 20 % av befolkningen taler et annet språk, skal ha disse som offisielle språk for kommunens virksomhet. Etter denne regelen er albansk offisielt språk i 28 av landets 84 kommuner. Av disse har 16 albansk flertall. Tre språk oppfyller kravet om at et språk som tales av mer enn en femdel av befolkningen skal være offisielt språk i en kommune: tyrkisk, serbisk og roma. Den tyrkisktalende befolkningen, som stammer fr…

Mer om Nord-Makedonia: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026