Kultur og tradisjoner i Marokko

Kultur, historie og tradisjoner i Marokko.

• Offisielle språk: arabisk, berber
• Befolkningsnavn: Moroccan/Moroccan

Kultur i Marokko

Marokko er et etnisk rikt land med en rik kultur og sivilisasjon. Gjennom sin historie har landet vert vertskap for mange folkeslag fra øst (fønikere, karthagere, jøder og arabere), sør (afrikanere) og nord (romere, vandalene, maurere og jøder). Alle disse sivilisasjonene har hatt innvirkning på marokkos sosiale struktur. Området tok i mot alle typer trossystem fra hedenskap, jødedom og kristendom til islam. Hver region har sitt særpreg og bidrar dermed til den nasjonale kulturen og sivilisasjonens arv. Marokko har satt som øverste prioritet å beskytte denne arven og ta vare på sin kulturelle identitet. Etnisk og kulturelt sett, kan Marokko i dag regnes som det minst arabiske blant de arabiske landene. Hoveddelen av befolkningen er av berbisk opprinnelse. Oppføring på UNESCOs lister Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Volubilis – romersk ruinby Meknès – tradisjonell arkitektur Ksaren i Ait-Ben-Haddou – tradisjonell arkitektur Medinaen i Essaouira – tradisjonell arkitektur Medinaen i Fez – tradisjonell arkitektur Medinaen i Marrakech – tradisjonell arkitektur Medinaen i Tétouan – tradisjonell islamsk arkitektur Den portugisiske byen Mazagan (El Jadida) – tradisjonell koloniarkitektur Rabat – tradisjonell arkitek. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2001 – Kulturområdet i tilknytning til markedspalssen Djemaa el Fna i Marrakech 2005 – Festivalen «Moussem» i Tan-Tan 2013 – Middelhavskjøkkenet 2014 – Kirsebærfestival i Sefrou 2014 – Argan, praksis og kunnskap om argantreet 2016 – Falkoneri 2017 – Taskiwin, kampdans i den vestlige Atlas 2019 – Gnawa, musikalske begivenheter og forestillinger 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter.

Historie

Området til dagens Marokko har vært bebodd siden yngre steinalder, rundt 8000 f. Som sporene etter Capsien-kulturen tyder på, i en tid da Maghreb var mindre tørr enn det er i dag. Mange teoretikere mener berberspråkene antagelig ankom omtrent samtidig som jordbruket og ble overtatt av den eksisterende befolkningen i tillegg til immigrantene som tok det med seg. Moderne genetiske analyser har bekreftet at forskjellige befolkninger har bidratt til dagens befolkning, inkludert berbere, arabere, fønikere, sefardiske jøder og subsahariske afrikanere. Berberne, ofte henvist til i moderne etniske aktivistsirkler som «amazigh», er også kjent av deres regionale etniske identitet som chleuh. I den klassiske perioden var Marokko kjent som Mauretania, selv om dette ikke må forveksles med dagens Mauritania. Nord-Afrika og Marokko ble sakte trukket inn i den videre oppadgående middelhavsverdenen gjennom fønikiske handelskolonier og bosetninger i den sene klassiske perioden. Fønikernes ankomst markerte begynnelsen på et langt engasjement i Middelhavet ettersom denne strategiske regionen var del av Romerriket som Mauretania Tingitana. Da Romerriket var i ferd med å gå i oppløsning, falt regionen til vandalene, vestgoterne og bysantinske grekere i rask rekkefølge. I løpet av denne tiden forble de høye fjellene i det meste av dagens Marokko uavhengige og forble i hendene til deres berbiske innbyggere. I år 670 erobret Okba ibn Nafi den nordafrikanske kyststripen på vegne av umajjadiske kalifatet i Damaskus. De fleste av berberne konverterte til islam og dannet stater som kongedømmet Nekor. Landet brøt snart med de fjerne abbaside–kalifenes kontroll under Idris ibn Abdallah som grunnla Idrisid-dynastiet. Marokko ble et utdanningssenter og en betydelig regional maktfaktor. Marokko ville nå sin høyde under en serie dynastier av berbisk opphav som erstattet de arabiske idrisidene. Først almoravidene, og så almohadene, styrte fra Marokko nesten hele det nordvestlige Afrika i tillegg til store seksjoner av det islamske Iberia, eller Andalucía. Mindre stater i regionen, som Berghouata og Banu Isam, ble erobret. Imperiet kollapset etter en lang rekke borgerkriger. Alaouite-dynastiet fikk til slutt kontroll. Marokko stod ovenfor spansk og ottomansk aggresjon. Alaouitene lyktes i å stabilisere sin posisjon, og mens kongedømmet var mindre enn de foregående i regionen, forble det ganske velstående. I 1684 annekterte de Tanger. Marokko var den første nasjonen som anerkjente nykomlingen …

Religion

De fleste marokkanerne er sunnimuslimer av arabisk, berbisk eller blandet arabisk–berbisk opphav. Araberne invaderte Marokko i det 7. Århundre og etablerte sin kultur der. Marokkos jødiske minoritet har sunket betraktelig og teller rundt 7 000. De fleste av de 100 000 utenlandske beboerne er franske eller spanske, mange er lærere eller teknikere og stadig flere pensjonister, særlig i Marrakech.

Språk

Marokkos offisielle språk er arabisk. Landets særskilte arabiske dialekt kalles marokkansk arabisk. Rundt 12 millioner (40 % av befolkningen), hovedsakelig i jordbruksområder, snakker berbisk (tamazight) som i Marokko kjenner tre forskjellige dialekter (tarifit, tashelhiyt og sentral-atlassisk tamazight), enten som førstespråk eller tospråklig med den talte arabiske dialekten. Fransk som er Marokkos uoffisielle andrespråk, blir lært av alle og fungerer fremdeles som Marokkos primærspråk i handel og økonomi. Det er også vidt utbredt i utdanning og i styret av landet. Rundt 20 000 marokkanere nord i landet snakker spansk som andrespråk parallelt med tarifit. Engelsk, som fremdeles er langt bak fransk og spansk, er raskt i ferd med å bli det foretrukne fremmedspråket blant utdannet ungdom. Nasjonale utdanningsreformer som trådte i kraft sent i 2002, har resultert i at engelsk blir undervist i alle offentlige skoler fra fjerde skoleår av.

Mer om Marokko: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026