Kultur og tradisjoner i Ny-CaledoniaKultur, historie og tradisjoner i Ny-Caledonia.
- Offisielle språk: fransk
- Befolkningsnavn: New Caledonian/New Caledonian
Historie
Det vestlige Stillehavet ble først befolket av mennesker for rundt 3000 år siden. Lapitafolket, som den gruppen mennesker som bosatte seg i den melanesiske skjærgården ble kalt. De kom til øyene, som i dag utgjør Ny-Caledonia, rundt år 1500 f. Lapitafolket var meget dyktige sjøfarere og navigatører, og et jordbruksfolk som hadde innflytelse over et stort område av Stillehavet. Fra omkring 1000-tallet, kom også polynesiere og blandet seg med de opprinnelige beboerne av øygruppen. Europeerne oppdaget først Ny-Caledonia på slutten av 1700-tallet. Den britiske oppdageren James Cook fikk øye på øya Grande Terre i 1774 og kalte den Ny-Caledonia. Britiske og amerikanske hvalfangere var de første kommersielle sjøfarerne som tok inn på øya, mens de opererte utenfor Ny-Caledonia på 1800-tallet. De ble etterfulgt av handelsmenn av sandeltre, som var de første til å påvirke øyboerne i noe grad. Da lageret av sandeltre begynte å minke, ble handelsmennenes holdning mer truende og arrogant. I tillegg brakte europeerne med seg nye sykdommer, som kopper, meslinger, dysenteri, influensa, syfilis og spedalskhet. Mange mennesker døde som følge av disse sykdommene. Spenningene mellom øyboerne og handelsmennene utviklet seg til fiendtligheter, og i 1849 ble mannskapet på det amerikanske skipet «Cutter» drept og spist av Pouma-klanen. Ettersom handelen med sandeltre avtok, ble det erstattet av en ny form for handel, «blackbirding». Blackbirding var en engelsk eufemisme (forskjønnende omskrivning) for å lure og kidnappe folk til slaveri, blant annet fra Ny-Caledonia, for å arbeide på sukkerrørplantasjer. Slavehandelen opphørte på begynnelsen av 1900-tallet. Ofrene for denne handelen ble kalt kanakas, likt som alle folkeslagene i Oseania ble kalt, etter det hawaiiske ordet for «menneske», «mann». Dette kallenavnet ble senere forkortet til kanak, og overtatt av lokalbefolkningen etter den franske anneksjonen, da landet ble en koloni under Frankrike. Ny-Caledonia kom i fransk besittelse sent i 1853. Etter eksempelet satt av Storbritannia, sendte Frankrike til sammen 22 000 dømte forbrytere til straffearbeidkolonier langs sørvestkysten. Dette mellom 1864 og 1922. Mot slutten av epoken med straffekoloni, utgjorde frie europeiske nybyggere (inkludert tidligere straffanger) og asiatiske kontraktsarbeidere langt mer av befolkningen. Antallet kanaker falt drastisk i samme periode på grunn av sykdommer og et apartheid-lignende system kalt Code de l'Indigénat, som påla strenge begrensninger…
Religion
Omkring 60 % av befolkningen er katolikker, mens 30 % er protestanter. Tradisjonell religion praktiseres også. Det er skille mellom kirke og stat. Staten er sekulær og det er ikke religionsundervisning i den offentlige skolen. Fra 1840 sendte London Missionary Society (LMS) protestantiske misjonærer fra Samoa. Fransk katolsk misjon tok til i 1843. Da Frankrike tok kontroll i 1853, ble virksomheten til LMS forbudt på Grande Terre. Imidlertid fortsatte LMS sin aktivitet på Loyautéøyene. Det oppsto konflikt med franske katolske misjonærer og i 1895 ble den protestantiske virksomheten overtatt av den franske reformerte kirke. Den katolske kirke etablerte i 1847 et apostolisk vikariat. Dette ble i 1966 opphøyet til erkebispedømmet Nouméa. Fra 1946 har Den katolske kirke presteordinert kanaker. Etter andre verdenskrig ble den evangeliske kirke selvstendig fra den franske moderkirken og ble til Den evangeliske kirke på Ny-Caledonia. Kirken har også vært politisk aktiv. På 1950-tallet engasjerte yngre protestantiske prester seg for kanakenes selvbestemmelsesrett. I 1959 ledet dette til splittelse og Den frie evangeliske kirke i Ny-Caledonia ble grunnlagt. Da landet var straffekoloni kom det også muslimer fra Algerie. Omkring 2,5 % av befolkningen er muslimer. Da straffearbeidere ikke lenger var tilgjengelig, ble det lagt til rette for arbeidsinnvandring fra Vietnam og slik kom buddhismen til Ny-Caledonia. Sjuendedagsadventistene etablerte seg i 1925. Jehovas vitner begynte misjonsvir…
Språk
Fransk er offisielt språk. Blant kanakene tales det 28 forskjellige språk. De kanakiske språkene tilhører den austronesiske språkfamilien og gruppen av oseaniske språk. Alle, bortsett fra ett språk, hører hjemme i undergruppen Ny-Caledonia og Loyautéøyene-språk. Unntaket er fagauvea, som tilhører den kjernepolynesiske undergruppen av polynesiske språk. Videre finnes det franskbaserte kreolspråket tayo. Mange av de kanakiske språkene tales av få personer. UNESCO regnet i 2014 med at 16 av de kanakiske språkene er truet. Status for noen av språkene er usikker. Folketellingen i 2009 viste at 19 personer over 14 år talte språket sîshëê, men språket kan imidlertid faktisk være utdødd. Académie des langues kanak er et språkakademi som arbeider for å kodifisere og fremme kanakspråkene. Kanakiske språk etter antall brukere over 14 år ifølge folketellingsdata fra 2009 er: drehu: 15 586 paicî: 7 252 xârâcùù: 5 729 ajië: 5 356 iaai: 4 078 cèmuhî: 2 602 yuanga: 2 400 fagauvea: 2 219 numèè- kwênyii: 2 184 nyelâyu: 1 955 fwâi: 1 858 drubéa: 1 211 voh-koné-språk (bwatoo, haeke, haveke, hmwaveke, hmwaeke.
Mer om Ny-Caledonia: Reiseguide · Klima · Visum · Helse
GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026
