Natur og geografi i Pakistan

Naturen og geografien i Pakistan – fjell, kyster, sletter og landformer som preger landet.

Geografiske nøkkeltall

• Areal: 796 095 km²
• Region: Asia (Sør-Asia)
• Naboland: Afghanistan, Kina, India, Iran
• Beliggenhet: 30.0° N, 70.0° Ø

Naturgeografi i Pakistan

Pakistan har totalt et areal som er 803 940 km² stort, litt mindre enn Frankrike og Storbritannia til sammen. Pakistan har utstrekning mellom 25° og 37° nord og 60 og 70° øst. Pakistan ligger i Sør-Asia og er av og til regnet som del av det utvidede Midtøsten. I sør ligger Arabiahavet som Pakistan har 1 046 km kystlinje til. Øst for Pakistan ligger India med en grense på 2 912 km. I vest ligger Iran som deler 909 km med grense. I nordvest ligger Afghanistan med 2 430 km grense. Kina ligger i nordøst med 523 km grense. Peshawardalen i nord danner inngangen til Khyberpasset med forbindelse til Afghanistan. Veien mellom Kabul og Peshawar går gjennom dette passet som i mange hundre år har vært viktig vei mellom øst og vest. Hovedstaden Islamabad er en relativt liten by anlagt i 1961. Karachi er landets største by og har vært en verdens raskest voskende byer. Karachi var hovedstad fra 1947 til 1959. I hver provins ligger det hovedbyer av en viss størrelse: I Punjab den gamle byen Lahore samt Faisalabad og Multan; nord i landet er Peshawar den viktigste byen; i Balutsjistan ligger den noe mindre byen Quetta; og i Sind ligger Hyderabad. Landformer og natur Topografisk består landet av fire hovedområder: Grenseområdene i nordvest med Himalayas vestligste gren med fjellkjeden Hindukush. De høyeste fjellene er på 5 000 til 7 500 meter, sør for Khyberpasset går fjellene opp til 2 500 meter over havet. Balutsjistan og de sørvestlige områdene består av kalksteinsbergarter med fjell over 3 000 meter og ved grensen mot Iran dominerer sandsteinsberg. Disse områdene er til dels svært ugjestmilde. Sind er Pakistans ene lavlandsområde og omfatter den sørligste delen av Indus-bekkenet i form av en helt flat slette uten forhøyninger samt Indus-deltaet. Havet kan strømme inntil 30 kilometer inn i landet og skape store ødeleggelser. Lavlandet Punjab er Pakistans sentrale område. Dette er hovedsakelig et flatt og lavt område stort sett under 175 meter over havet. Indussletten utgjør store deler av landet. I sørøst er det ørken og i nord/nordvest er høyfjell blant verdens høyeste. Det er mer nedbør i fjellene enn i lavlandet. Rundt Indus er det store fruktbare sletter i midtre deler av landet (Punjab) mens det i sør er ørkenområder. Indus munning i havet danner et stort delta preget av sumper. De nordlige og vestlige delene av Pakistan, deriblant de Pakistanskstyrte områdene av Kashmir, er fjellrike og inneholder noen av de høyeste fjellene i verden. Her ligger den vestligste delen av Himalaya med Nanga Parbat (8 125 moh. ), i tillegg til fjellkjedene Karakorum, Hindu Kush og deler av Pamir. Karakoram har mer enn 60 fjell som strekker seg over 7 000 meter over havet. Fire av disse er over 8 000 meter, deriblant K2 (8 611 moh. ), verdens nest høyeste fjell. Nordlige Pakistan pleier å få mer regn enn de sørlige delene av landet og har områder av bevarte fuktige tempererte skoger. I sørøst passerer Pakistans grenser med India gjennom en flat ørken, som blir kalt Cholistan eller Thar-ørkenen. Det vestlige sentral-Balutsjistan har et høyt ørkenplatå, avgrenset av lave fjellrekker. Mesteparten av Punjab, og deler av Sind, er fruktbare sletter hvor landbruk er av stor betydning. Vegetasjon Det er for en stor del beskjeden naturlig vegetasjon i Pakistan. I Balutsjistan er det spredte tørre busker i sanddynene og grusslettene, mens einer og oliven vokser i Sulaimanfjellene, sedertre og kristtorn finnes i fjellene i nordvest; i de nordlige dalførene vokser det løvtrær blant annet platan og poppel.

Mer om Pakistan: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026