Kultur og tradisjoner i Pitcairnøyene

Kultur, historie og tradisjoner i Pitcairnøyene.

• Offisielle språk: engelsk
• Befolkningsnavn: Pitcairn Islander/Pitcairn Islander

Kultur i Pitcairnøyene

Pitcairns kultur er, som språket, en blanding av engelske og tahitiske påvirkninger. En vellykket adventistmisjon i 1890-åra var viktig i forminga av Pitcairns samfunn. De siste åra har imidlertid kirken mista sin status, og i dag er det kun rundt åtte av beboerne som er aktivt kristne. De fleste går imidlertid i kirken på merkedager. Pitcairn hadde tidligere strenge moralkoder, og dansing, offentlige kjærtegn og inntak av alkohol var strengt forbud. Disse reglene er i dag blitt myknet opp, og pitkairnerne kan nå kjøpe seksmåneders lisenser på å kjøpe alkohol. En lisens koster $ 10 for pitkairnere og $ 25 for turister. Kommunikasjon Telefoner: Det er kun en satellittelefon på øya. Beboerne har kontakt seg imellom ved hjelp av VHF-radio. Radio: Det er ingen radiostasjon. Fjernsyn: Det er ingen fjernsynskanaler, men de fleste hus har video-/DVD-spillere for å se på filmer. Internett: Det er en internettlinje via satellitt, som går til alle øyas hus, sponsa av myndighetene på grunn av en seismologisk stasjon på øya. Pitcairns toppnivådomene er.

Historie

Pitcairn var opprinnelig bebodd av polynesiere som bodde der i flere hundre år, fram til rundt 1500-tallet. Øya var imidlertid ubebodd da Pitcairn ble oppdaget av den portugisiske oppdagelsesreisende Pedro Fernandes de Queirós i 1606. Den ble gjenoppdaget av britene i 1767 og oppkalt etter mannen som først fikk øye på øya. I januar 1790 bosatte åtte av mytteristene fra HMAV «Bounty» seg på øya med sin anfører Fletcher Christian i spissen, sammen med tahitierne de hadde med seg; syv tahitiske menn og tolv kvinner, og satte deretter fyr på skipet. Vraket kan i dag ses under vann i Bounty Bay. Selv om de klarte seg godt ved å dyrke jorda og fiske, var den første perioden prega av konflikter mellom innbyggerne, spesielt mellom mytteristene og de tahitiske mennene, som ble behandlet som annenrangs. Noen år etter gjorde tahitierne opprør, og fire av mytteristene ble drept, deriblant Fletcher Christian, før alle opprørerne selv ble drept. Alkoholisme blant de fire gjenværende mytteristene og konflikter med kvinnene førte til fortsatt tragiske tilstander på øya. Men alkoholismen førte til at to av mytteristene døde (drap og fallulykke). Rundt 1800 var bare John Adams og Ned Young igjen av mennene. De bestemte seg for å bruke Bibelen som rettesnor til å skape et fredelig samfunn. Allerede etter et års tid døde Ned Young av astma, og John Adams var alene igjen med ti kvinner og 20 barn. Som øyas patriark ledet han samfunnet etter Bibelens lover og skapte et dypt kristent samfunn. Da et britisk skip igjen fant Pitcairn i 1814 ble mannskapet imponert over det velfungerende samfunnet og Adams' lederskap, så de britiske myndigheter bestemte seg for ikke å straffe ham for mytteri. Ryktet om det idylliske «ur-kristne» samfunnet på Pitcairn vakte begeistring og romantiske forestillinger blant både unge og gamle i den kristne verden. John Adams døde i 1829, og lederskapet av samfunnet ble overtatt av George Nobbs, som ankom øya året før og allerede da etter Adams' ønske hadde overtatt både undervisning av barna og den religiøse veiledning. I 1830 hadde kapteinen på et besøkende britisk skip registrert at det var trange kår på øya, og anbefalte de britiske myndigheter å flytte hele befolkningen til et mer egnet sted. I 1831 ankom et skip som tilbød de som ville å bli med til å flytte til Tahiti, der alt var gjort istand til dem. Hele befolkningen fulgte med, og de ble tatt vel imot av sine slektninger med mat og dans. Møtet med opprinnelsesøya ble imidlertid et sjokk for de …

Mer om Pitcairnøyene: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026