Kultur og tradisjoner i EgyptKultur, historie og tradisjoner i Egypt.
- Offisielle språk: arabisk
- Befolkningsnavn: Egyptian/Egyptian
Kultur i Egypt
Egypts hovedstad Kairo er Afrikas største by og har i århundrer vært kjent som et senter for læring, kultur og handel. Det arabiske språkakademiet er ansvarlig for normering av det arabiske språket rundt i verden. Egypt har et aktivt media- og kunstmiljø, og har hatt det siden sent på 1800-tallet. I dag er det mer enn 30 egyptiske satellittkanaler, og over 100 spillefilmer produseres hvert år. Kairo har også blitt kalt «Østens Hollywood». For å styrke medieindustrien, spesielt mot konkurranse fra landene rundt Den persiske gulf, har det blitt bygget et stort mediesenter. Egypt er også det eneste arabiske landet med et operahus. Siden 1970 har egyptisk popmusikk fått økende popularitet i egyptisk kultur, spesielt blant ungdom. Blant populære popmusikere kan nevnes Amr Diab. Enkelte, som popartisten Ruby, er omdiskuterte for å ha tøyd kulturelle grenser. Noen kjente egyptiske kulturpersonligheter inkluderer forfatteren og nobelprisvinneren Naguib Mahfouz, sangeren Umm Kulthum og skuespilleren Adel Imam. Fotballspilleren Mohamed Salah kommer også fra Egypt. Oppføring på UNESCOs lister Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Abu Mena – kloster fra 200-tallet Teben og Kongenes dal – gravsteder fra oldtidens Egypt Det islamske Kairo – tradisjonell islamsk arkitektur Memfis med dens nekropol: Pyramidekomplekset ved Giza Nubiske monumenter fra Abu Simbel til Philae – templer fra oldtidens Egypt Katarina-klosteret på Sinaifjellet – kloster fra 300-tallet Wadi Al-Hitan – funnsted for fossiler Mesterverker i muntlig og immat. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2003 – Eposet Taghribat Bani Hilal (musikalsk skildring av Hilal-stammens utvandring fra Den arabiske halvøy til Nord-Afrika) 2008 – Al-Sirah Al-Hilaliyyah epos 2016 – Tahteeb, kjeppkamp 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis 2020 – Håndlaget veving 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis.
Historie
Hovedartikkel: Egypts historie Den årlige, næringsrike flommen til Nilen i kombinasjon med at området er delvis isolert av ørkener i øst og vest, la grunnlaget for fremveksten til en av verdens største sivilisasjoner. Et forent kongedømme ble grunnlagt rundt år 3200 f. Av kong Narmer, og en serie dynastier hersket i Egypt i de neste tre millenniene. Det siste innfødte dynastiet, kjent som det 31. Dynastiet, falt til Persia i 343 f. Som grov ut forløperen til Suezkanalen og forbandt Rødehavet med Middelhavet. Senere falt Egypt til grekere, romere, bysantinere og perserne igjen. Det var muslimske erobrere arabere som tvang igjennom islam og det arabiske språket i det 7. Århundre til egypterne, som gradvis overtok begge deler. Muslimske herskere som ble utpekt av det islamske kalifatet hadde kontrollen over Egypt i de neste seks århundrene. En lokal militær kaste, mamelukkene, tok kontroll rundt år 1250 og fortsatte å styre selv etter at Egypt ble erobret av osmanene i 1517. Etter at Suezkanalen ble fullført i 1869, ble Egypt en viktig mellomstasjon for verdenshandelen også i moderne tid. Men landet hadde også blitt svært gjeldstynget. For å beskytte sine investeringer tok Storbritannia kontroll over Egypts styre i 1882, men nominell underordning til osmanene fortsatte til 1914. Det egyptiske parlamentet hadde vært nesten helt uavhengig fra Storbritannia siden 1922 og iverksatte en ny grunnlov i 1923 under lederskapet til den populære revolusjonære Saad Zaghlul. Mellom 1924 og 1936 eksisterte det et kortvarig, men vellykket forsøk på å modellere Egypts konstitusjonelle styresett etter europeisk stil, kjent som Egypts liberale eksperiment. Britene beholdt riktignok en viss grad av kontroll som førte til fortsatt ustabilitet i styret. I 1952 tvang et militært coup d'état kong Farouk I, en konstitusjonell monark, til å abdisere til fordel for sin lille sønn, Ahmed Fouad, som fikk tittelen Fouad II av Egypt. Den egyptiske republikken ble erklært 18. Juni 1953 med general Mohammed Naguib som den første presidenten. Etter at Naguib også ble tvunget til å trekke seg i 1954 av Gamal Abdel Nasser, den virkelige arkitekten bak bevegelsen i 1952, tok sistnevnte makten som president og nasjonaliserte Suezkanalen, som igjen førte til Suezkrisen i 1956. Selv om Egypt tapte militært, steg Nasser ut av krigen som en arabisk helt, og nasserisme fikk utstrakt innflytelse i regionen selv om den ble møtt av blandede følelser av egypterne selv; mange av dem hadde vært likegyldige…
Mer om Egypt: Reiseguide · Klima · Visum · Helse
GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026
