Kultur og tradisjoner i Papua Ny-Guinea

Kultur, historie og tradisjoner i Papua Ny-Guinea.

• Offisielle språk: engelsk, hiri motu, tok pisin
• Befolkningsnavn: Papua New Guinean/Papua New Guinean

Kultur i Papua Ny-Guinea

Det er anslått at det eksisterer mer enn tusen forskjellige kulturelle grupper på Papua Ny-Guinea. På grunn av dette mangfoldet har det utviklet seg mange forskjellige kulturelle stiler, og hver gruppe har laget sine egne ekspressive former for kunst, dans, våpen, kostymer, sang, musikk og arkitektur. De fleste av disse ulike kulturelle gruppene har også sitt eget språk. Disse menneskene bor vanligvis i landsbyer som er avhengige av landbruk. I noen områder drives det også med jakt og innsamling av ville planter (som yamrøtter). På Sepik-elva er det tradisjon for treskjæring, ofte i form av planter eller dyr, som representerer forfedrenes ånder. Skjell ble tidligere brukt som valuta i Papua Ny-Guinea, men ble avskaffet i 1933. Imidlertid brukes fortsatt skjell i enkelte kulturer for å skaffe seg en brud, der brudgommen må betale et visst antall gullkantede muslinger som betaling for bruden. I andre regioner blir bruden betalt med griser, kasuarer eller kontanter. Andre steder er det bruden som tradisjonelt må betale medgift.

Historie

Man tror i dag at øyene opprinnelig, for omtrent 50 000 år siden, ble befolket av folk fra Asia – at det muligens da ikke var noe hav som skilte ut øyene. Den første europeer til å se øyene var portugisiske navigatøren Antonio d'Abreu i 1511, men den portugisiske oppdagelsesreisende Jorge de Meneses var antagelig den første europeer til å besøke øyene, i perioden 1526-27. Han kalte øyene Ilhas dos Papuas, som betyr «øyene til de med krøllete hår». Spanske Inigo Ortix de Retses kalte noe seinere øyene for Ny-Guinea, for han mente menneskene der var av samme folkegruppe som de i Guinea i Afrika. En del andre oppdagelsesreisende, som James Cook, var innom øyene, men det var først i 1793 at hele hovedøya ble annektert til Storbritannia av East India Company. Nederland hadde også vært innom øyene, og de var ikke enig i dette, så i 1828 gjorde VOC seg til eiere av den vestre delen av New Guinea. Den nordøstre delen av Ny-Guinea, som ingen hadde gjort krav på, ble annektert av Tyskland i 1884. I det samme året ble den sørøstlige delen av øya overtatt av Storbritannia, men i 1906 ble delene overført til det nylig selvstendige landet Australia som en del av Papua. Under den første verdenskrig okkuperte styrker fra Australia den delen som tilhørte Tyskland, og fikk siden beholde landet av Folkeforbundet. Under den andre verdenskrig ble New Guinea invadert av Japan fra nord. De holdt stand helt til slutten av krigen mange steder. I 1946 ble den østlige halvparten av øya New Guinea gitt til Australia, som da skulle administrere Territoriet Papua og Ny-Guinea. Indonesia tok kontroll over det som var Nederlandsk New Guinea, den andre halvparten av øya, i 1962 – og det er nå den indonesiske regionen Vest-Papua som kjemper for sin selvstendighet. Papua Ny-Guinea (PNG) fikk selvråderett i 1973 og full uavhengighet i 1975. Papua Ny-Guinea ble medlem av FN i 1995 og er også medlem av Samveldet av nasjoner.

Religion

Domstolene og regjeringen har opprettholdt den grunnlovsfestede retten til ytringsfrihet, tanke og tro, og det er ikke vedtatt noen lovgivning for å dempe disse rettighetene. Derimot har den tidligere høyesterettsjustitiariusen på Papua Ny-Guinea og frittalende talsmannen for Pinsebevegelsen Arnold Amet ofte oppfordret til lovendringer for å forhindre muslimsk misjonering i landet. Folketellingen i 2000 viste at 96 % av innbyggerne er medlem av en kristen kirke, men mange borgere kombiner sin kristne tro med pre-kristne tradisjonelle stammereligioner. Tellingen var som følger:. Den katolske kirke (27,0 %) Den evangelisk lutherske kirke på Papua Ny-Guinea (19,5 %) United Church (11,5 %) Syvendedagsadventister (10,0 %) Pinsebevegelsen (8,6 %) Evangelikalisme (5,2 %) Anglikanske kirke på Papua Ny-Guinea (3,2 %) Baptisme (0,5 %) Kristi forsamlinger (0,4 %) Jehovas vitner (0,3 %) Frelsesarmeen (0,2 %) Andre kristne trossamfunn (8,0 %) Mindre religioner er bahai (15.000 eller 0,3 %) og islam (4000). Ikke-tradisjonelle kristne kirker og ikke-kristne religiøse grupper er aktive over hele landet. Papua Ny-Guineas kirkeråd har uttalt at både muslimske og konfusianske misjonærer er aktive, og utenlandsk misjonæraktivitet generelt er høy.

Språk

Papua Ny-Guinea har flere språk enn noe annet land i verden, med over 820 stammespråk, som representerer tolv prosent av verdens totale antall språk. Språkene klassifiseres i to store grupper: austronesiske språk og ikke-austronesiske (eller papuanske) språk. Det er tre offisielle språk i Papua Ny-Guinea. Engelsk er offisielt språk og er språket som brukes av regjeringen og i utdanningssystemet, men det er ikke spesielt utbredt i befolkningen. Arbeidsspråket i landet er tok pisin (melanesisk pidgin-engelsk) som brukes mye under debatter i parlamentet, i de fleste informasjonskampanjer og reklamer, og inntil nylig av den nasjonale avisen, Wantok. Det eneste området hvor tok pisin ikke er utbredt, er den sørlige regionen av Papua, der folk ofte bruker det tredje offisielle språket, hiri motu. Selv om hovedstaden ligger i Papua-regionen, har Port Moresby en svært mangfoldig befolkning som hovedsakelig bruker tok pisin, og i mindre grad engelsk, med motu brukt som stammespråk i omliggende landsbyer. Med et gjennomsnitt på bare 7000 talere per språk har Papua Ny-Guinea en større tetthet av språk enn noen annen nasjon på jorden bortsett fra Vanuatu.

Mer om Papua Ny-Guinea: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

GuideAwayTravels redaksjonelle innhold. Sist oppdatert 1.5.2026